Living the dream

I går startet dagen en hane som ga beskjed om at nå var det på tide å stå opp. "Frittgående" har (heldigvis!) fått ny betydning her borte. Etter litt mat i magen gikk vi ned til bassenget for å bade litt og slikke sol.

Ettersom jeg er utrolig rastløs ble vi ikke der lenge, og leide sykkel gjennom hotellet. Hotelldama sa sykkelbutikken lå en mile bortenfor hotellet, og at vi ville bli hentet og kjørt tilbake når vi var ferdige. Planen vår var å bruke det som transportmiddel, til og fra gamlebyen, men vi fant ut at sykkelbutikken lå minst tre miles fra hotellet, og dermed midt i sentrum.

Uansett, når vi fikk syklene fikk vi oss først litt mat på helsekostbutikken, Sugar Apple, før vi syklet ned til det sørligste punktet på øya. Heldigvis blåste det ganske kraftig på den brygga vi satt oss på, for vi holdt begge på å renne vekk i sola.

Etter å ha vimset litt i hovedgata, tok vi syklene fatt og bega oss ut på turen til hotellet. Ole var ikke helt i form (sikkert pga for mye sol, hehe), så vi fikk slappet litt av, vasket litt klær og tatt oss en treningsøkt.

Senere på kvelden måtte vi ha mat, og endte opp med å ta en drosje inn til gamlebyen og café/resturanten "Café". Her fikk vi endelig i oss ett skikkelig måltid! Vi hadde til da gått en del dager på brød, banan og nøtter... (Ja, vi savner New York) Vi må ha klart å krympet magesekkene allerede, for vi var stappmette halvveis i hovedretten. Her hadde de forresten de beste Sweet potato fries-ene jeg noen gang har vært borti, mmmm.

Siden drosjeturen var så utrolig dyr, gikk vi halvveis til hotellet og tok en drosje derifra. Nesten alle, med unntak av den siste drosjesjåføren, vi har pratet med her er fra ett annet sted og har flyttet til Key West for å "leve drømmen". Er nok utrolig kjekt å bo her om du liker å gå ut ofte eller å dykke (sikkert ikke så bra kombinasjon), men jeg hadde nok ikke klart meg her lenger enn en uke.